buettner's blogg, you know

nothing is what it seems to be. 

that breaks my heart.

It's been a long year ince we last spoke, how's your halo? 
Just between you and I, You and me and the satellites. 

I never believed you, I only wanted to. 

Before all of this, what did I miss? 

Do you ever get homesick? 

I can't get used to it, I can't get used to it 
I'll never get used to it, I'll never get used to it 

Strays don't sleep - For blue skies

Teksten passer på perfekt til hva jeg akkurat tenker akkurat nå, for en nydelig og trist sang. 
I [heart] it.

- I'm Out // 

Hørt om det ? Awesomeness altså? It's like this:
When I get sad, I stop being sad and be awesome instead!
Dette er et motto jeg har tenkt å leve etter, nå som jeg føler at ting er på bånn.

Ikke nok med at min bestevennine ikke bor her lenger, men så er hun heller ikke min bestevenninne i det hele tatt.
Kontakten vår er helt finish, jeg har henne ikke på facebook, ikke på msn, jeg får ikke kontaktet henne og telefonnummeret hennes finnes ikke lenger på min telefon.

Selvom jeg har sagt at det er til det beste, så skjer det jo selvfølgelig at jeg savner henne. Jeg er lei meg for at ting ble som de ble. Fordi hun betydde faktisk utrolig mye for meg og var en av de viktigste personene i mitt liv. Så skulle det ende på denne måten. Tragisk syns nå jeg, men nok syting.

Jeg har fått den beste gutten på jord, noe som han stadig beviser både for meg og ovenfor andre. Han pleier meg når jeg er syk, sier han savner meg når jeg er borte. Sier at han kunne betalt bare for å ha meg i armene sine, og ikke minst støtter meg og trøster meg når jeg er lei meg. Hvem kunne vel bedt om å ha det bedre?

Hvertfall i 2011 så har jeg en del å se frem til, glede meg til og grue meg til.

• For det første så skal jeg til Egypt med familien og med kjærsten min. Noe jeg vet kommer til å bli helt fantastisk. En uke med all inklusiv, fem bassenger, fem resturanger og eget hotell rom med balkong utsikt om min kjære ved siden av meg.
• Deretter er det jo snakk om russetid, som vi allerede startet med forrigehelg når det var russeball. Noe jeg aldri kommer til å glemme. Kavaleren min var da Martin som gjorde kvelden så utrolig bra! Kan ikke huske sist gang jeg har følt at ting var akkurat som de skulle være. Så takk til alle de faktastiske folka som gjorde den kvelden uforglemmelig. Men nå setter vi hodene mot masse nye russetreff og ikke minst dette med å starte prosjekt "blown in 60 seconds" altså, vår kjæreste russebil.
• Og som du sikkert har skjønt så er dette mitt siste år på videregående skole, og det betyr nå at jeg kommer i de voksenes rekker og dermed må begynne å søke på videreutdanninga mi. Dette er noe som jeg syns er utrolig vanskelig i å med at jeg må flytte å styre masse med å finne det beste stedet for meg. Selvfølgelig hadde jeg såpass mye uflaks at BI i Sandefjord, altså min naboby, ble lagt ned i fjord. Dermed kunne jeg ikke studere eiendommsmegling der, så nå leiter jeg iverig etter det beste stedet for meg å studere. Dette blir nok også min siste sommer i Larvik på en stund. Så nå er det tid for å lage masse fine og gode minner.

Men nå har jeg omtrent skrivd en hel stil her, så får vel runde av. Men med dette innlegget, så tror jeg egentlig at min blogg er offensielt åpnet etter snart et års pause. :-)

// I'm out.